Juleavsluttning med cellegruppa

I går hadde vi juleavsluttning med den fantastiske cellegruppa vår. Sophie og jeg har virkelig likt å være med de, og bli kjent med de disse månedene, så vi tenkte at nå ville vi gjøre skikkelig stas på de - for å vise at vi setter pris på de. Så det ble hjemmelagede -invitasjoner, bordkort og menu-kort, langbord, finstas og tre retters middag! Vi hadde en fantastisk kveld, og koste oss i sammen!

Sophie og jeg nevnte bare så vidt i en samtale med Naomi og Jeff (et ektepar fra st. Marks), at vi hadde lyst til å lage en ordentlig Christmas dinner for cellegruppa. De tilbød seg straks å lage all maten. Hvor fantastisk er ikke det?! Så de stilte opp og laget en medley of fresh fruit; served with a tropical fruit coulis til forrett, roast turkey; served with roast potatoes, roast parnsips, carrot and swede, broccoli, yorkshire puddings, gravy and Jeff's spesial, delicious stuffing til hovedrett, og a chocolate ice cream cake; home made chocolate ccake layered with smooth creamy vanilla ice cream, chocolate sauce, flake, maltesers and fresh strawberrys til dessert. M-m-mm sier bare jeg! :D En stooor takk til dere!



(Over: Ollie som nyter forretten, desserten og Anna).

Ellers gikk kvelden med til å evaluere halvåret som har gått, og samtidig tenke litt frammover -hvordan kan vi gjøre ting bedre? Hvilke ideer har vi, og hva tenker vi? I tillegg til mye lek og morro! Jeg må si det er vært en flott gjeng vi har fått bli kjent med. Og når man i tillegg ser at de vokser og utvikler seg individuelt og som gruppe er det kjempe flott. Takk for en fin kveld folkens!!

No tenner vi det tredje lys

No tenner vi det første lys,

aleine må det stå.

Vi venter på det vesle barn,

i krybba lagt på strå.

No tenner vi det andre lys,

dei står der stilt og skin.

Vi venter på at Gud, vår Far,

vil sende Sonen sin.

No tenner vi det tredje lys,

det er et heilagt tal.

Vi venter på at kongen vår

skal fødast i ein stall. . .

Bønnesvar

Her om dagen hadde vi Xpressions igjen. Og gjett hva; det kom mange folk! Xpressions er en dans, drama og sang gruppe for ungdommene, som vi startet opp for et par måneder siden. Etter vi startet har det ikke vært så veldig mange som har kommet, ca seks stykker hver gang. Det er vel og bra, og de har hatt det kjekt når de har vært. Alle disse seks er ungdommer som allerede er i kirken, så det har vært en stor utfordring og bønneemne å få kontakt med flere ungdommer, også utenfor kirken. Da vi hadde Xpressions igjen denne uken dukket det opp seksten ungdommer. Så fantastisk! Vi begynte med avisleken for å lære litt navn, og som en ice breaker. Deretter hadde vi litt teatersport, noe de var virkelig flinke på, og i tillegg likte. Så hadde vi sang; siste del av "Viva la Vida". Det er nemlig planen at Xpressions skal ha en liten fremføring i kirken før jul, hvor de blant annet skal danse til denne sangen, og deretter synge den siste delen - på en måte, det blir så bra!

Etter sangøkten hadde vi en liten pause med saft og kjeks (selvfølgelig), og en liten andakt. Jeg snakket litt om det å bry seg om hverandre, og hvor mye en liten ting kan bety for noen, at det er viktig at vi tar oss av hverandre. Og som moder Theresa sa; "We can not do any great actions, but we can do small actions with great love". Så sant!

Så var det dans. Vi er så heldige å ha en tidligere profesjonell danser til å hjelpe oss med den delen. Og vi danser, som jeg nevnte, for tiden til Coldplay's, very own; "Viva la Vida". Morro! Det er virkelig et bønnesvar at det kom så mange ungdommer denne gangen, og at de hadde det gøy. Utfordringen videre vil nå være å holde på disse ungdommene, skape et godt og trygt miljø, bygge forhold med dem og vise dem hvem Jesus er. Det er kjempe fint om dere vil være med å be for denne gruppa. Bønn virker dere ;)

Bonfire Night

Her om dagen feiret engelskmennene deres bonfire night, nærmere bestemt den 5. november. Det var utrolig gøy å få lov til å være med på feiringen her i Barrow!

For Sophie og meg begynte dagen med tre assemblys, som vi hadde sammen med en av prestene, Derek. Det vil si at vi hadde tre morgensamlinger på tre forskjellige skoler. Det er virkelig imponerende å se barn fra fire til tolv år marsjere inn i The Assemly Hall i uniformer, på fine rekker og i fast rekkefølge, for er disiplin! Siden det var den store dagen hadde vi et opplegg om hvorfor man feirer bonfire night, noe som også innebar en quiz. For noen engasjerte og gode unger, de ga virkelig alt på quizen - for et konkurranseinstinkt! Kort fortalt var det, under King James the first, uroligheter mellom katolikkene og protestantene. En ung mann ved navn Guy Forks, som var en del av en katolsk opprørsgruppe, planla å sprenge parlamentet. Dette fikk kongen nyss om, så Guy Forks ble funnet før han fikk gjort noe, og deretter hengt.

Bonfire night feiringen her i Barrow var skikkelig koselig. En opplevelse, stemningen var på topp! Når klokka nærmet seg 18, kledde vi på oss masse varme klær, og så gikk vi ned til en rugby bane i nærheten. Det var en hel strøm av mennesker som gikk dit for å være med på feiringen. Når vi kom dit brant de et stort bål, som hadde en dukke på en pinne i midten (det er den delen jeg ikke helt forstår da, siden Guy Forks ble hengt, og ikke brent, er det vel ikke nødvendig å brenne en dukke på bålet hvert år? Men men..!) I tillegg var det masse fyrverkeri! Jeg koste meg mens jeg så på fyrverkeriet, det var så vakkert. Masse forskjellig, mye jeg aldri hadde sett før - det var alle mulige varianter for å si det sånn. Det holdt på lenge, og publikum stod og sa: ooo, åhhhh og wooow, i kor. Siden Barrow er en liten by har vi fort blitt kjent med mange folk, og det kjekkeste med hele kvelden var det å møte så mange kjentfolk der. "Hele" byen var samlet og koste seg med å prate med kjente og se på fyrverkeriet sammen. Sjarm i høyeste grad! :) Etterpå dro vi en god gjeng hjem til presten og fikk suppe, pølser, kaker og te (masse te..). Der satt vi og pratet, store og små, helt til vi ble trøtte og gikk hjem. En super dag spør du meg! Skulle nesten ønske at noen hadde prøvd å sprenge regjeringen i Norge, slik at vi og kunne hatt en slik feiring :P

Messy Marks!

Fellesskap. Glede. Tjene. I en av kirkene vi jobber med, St. Marks Church, har de noe de kaller for Messy Marks en gang i måneden. Det er en etter middag hvor mange barnefamilier i Barrow har sin kirketid. Hele familien er velkommen. Det er aktiviteter for store og små, man får høre om Jesus, og det hele avsluttes med et felles måltid.

Denne onsdagen hadde vi om Ruth og Naomi, i forhold til vennskap og høsttakkefesten. Opplegget var fra 15 til 18 i kirken, som ble gjort om fra vanlig "kjedelig" kirkerom, til et gøyalt og avslappet møtested. I et av rommene var det masse forskjellige kunst- og håndtverkting. her kunne barna få lage flere forskjellige ting, gjerne linket til dagens Bibelhistorie. I et annet rom var det tatt fram Tv og playstation, i en annen del spill og puslespill, og i en annen del masse forskjellige leker - alt fra sklie til byggeklosser. Med andre ord; noe å gjøre for hele familien! På kjøkkenet stod det noen gode damer fra kirken som laga mat til de ca 120 menneskene som var der. de stod på kjøkkenet i mange timer og forberedte middagen, og etter den var blitt servert, en god del timer med oppvasken (for hånd!). Takk Gud for slike mennesker tenker jeg da, som faktisk gjør det helt frivillig, fordi di til tjene andre. Det er bare å bøye seg i støvet.

Sophie og jeg hadde ansvar for en av hobbyaktivitetene, nemlig det å lage vennskapsarmbånd, fordi Gud binder venner sammen (Ruth og Naomi). Vi hadde laget en del halvferdige armbånd, fordi det ante oss at ikke alle barna hadde tålmodighet til å sitte i ro i evigheter med det. Noe som stemte med noen, mens andre barn igjen ville lage flere armbånd til og med. Vi koste oss både de og vi tror jeg! Andakten denne gangen ble gjort med dukketeater, og Bibelteksten var Ruth 1,1 - 4,22. Etterfulgt av en barnesang med en dans til. Så var det middagen som stod for tur, og vi som hadde hatt de forskjellige aktivitetene ble da servitører og serverte middagen.

Selv har jeg aldri vært med på noe lignende opplegg, og det er virkelig beundringsverdig at de får det til gang etter gang. Det ligger mye planlegging og forberedelser bak hver Messy Marks, men jammen blir det bra også! Som jeg sa, jeg må bare bøye meg i støvet for alle de flinke, gode og ivrige frivillige som er med på å gjøre dette en gang i måneden. For mange av de familiene som kommer der dette en av de få gangene hvor hele familien gjør noe i sammen, spiser et ordentlig måltid i sammen, eller er i kirken i det hele tatt. det er et flott arbeid, og det er kjempe gøy å få lov å være med på det! Og så er de jo så søte barna da :)

Her er vi, tralalala

Tenkte bare jeg skulle si noen gode ord og vise litt bilder fra byen jeg bor i. Det er en veldig typisk liten, engelsk by - akkurat sånn som Postmann Pat! Den er sjarmerende, og det er mange gode mennesker her.

Barrow ligger på en halvøy, så det er mange fine steder langs sjøen å gå tur, noe som passer meg veldig :) Her er et bilde av Sophie, (min gode team mate!), i gågaten. det er kanskje ikke hit man drar for å shoppe, men Manchester er ikke så langt unna, så det funker ;)

På hvert gatehjørne finner du en telefonboks, men ikke de røde tradisjonelle, de er det svært få av (2 stk. her i byen etter hva jeg har fått med meg!) Og så ser vi Town Hall, rådhuset.

Her er litt av The old Abbey, noen fine ruiner etter et stort, gammelt kloster. Veldig fint å gå tur rundt der den ligger, og en koselig cafè man kan poppe innom i tillegg!

Fjelltur!

Ok, nå begynner det vel å bli på tide med et nytt bloggeinnlegg! I går utforsket Sophie og jeg litt av det vakre Lake District, sammen med en kjempe koselig mann fra kirken som heter Jeff. Etter en god halvtimes kjøretur var vi ute av bilen og klare for å bestige et par av englands høyeste fjelltopper (?!). Ved første øyekast må jeg innrømme at dette fjelldistriktet som jeg har hørt så mye fint om, så ikke så veldig utfordrendes ut. Er dette de høyeste fjellene de har, tenkte jeg, dette blir sikkert en kjapp og lett fjelltur. Sammenlignet med fjellene hjemme i Norge så de nemlig ikke så veldig store ut akkurat. Men den gang ei..

Det viste seg fort at mine antakelser om at dette kom til å bli en lett tur var rimelig langt ute på viddene for å si det sånn. Det har seg nemlig slik at Jeff er en mann med veldig lange bein, hvilket vil si at vi hadde et bra tempo oppover bakkene for å holde følge. Han tok ett stort steg, og Sophie og jeg tok sikkert tre. Og, helt seriøst, de fjellene er mer enn høye nok for meg. Jeg ble sliten nok kan du si..!

Det var en slitsom tur, men jeg hadde det kjempe kjekkt! Få ting er så herlig som når du har gått og gått i evigheter, hjertet bare slår og slår og du er helt overbevist om at du snart detter om, så plutselig er du på toppen! Du har nådd målet ditt, du klarte det! Det er en herlig følelse, ikke sant? Herlig. Vi var knall heldige med været, så vi hadde en nydelig utsikt over the lake district og områdene rundt. Helt fantastisk. Masse folk var ute og gikk, og jeg tar nok ikke helt feil hvis jeg sier at Sophie og jeg sannsynligvis vil være oppe i høyden igjen innen året er omme. :)

A cup of tea?

Ok, så etter noen dager her i barrow er det en ting jeg har lært; når noen inviterer deg på tea, vil det ikke si å stikke innom en liten time og faktisk drikke en kopp te. Det vil nemlig si en full tre-retters middag. Så, i går kveld da Sophie og jeg var invitert på tea til et ektepar fra kirken, fikk vi melon til forrett, laks til hovedrett og en slags deilig toffie kake med is til dessert. M-m-m..!

Sophie og jeg har som sagt vært her i Barrow noen dager, og har begynt å komme i orden. Nå sitter jeg i en koselig stue med stearinlys på bordet og fyr i peisen, i Kirkstone Crescent hvor jeg bor hos en nydelig vertsfamilie. Hilary leser avisen, mens Graham driver og svitsjer mellom tv-kanalene, og jeg sitter med lap top`en på fanget og skriver mitt første blogg innlegg - ever.

Mens jeg sitter her flyr tankene til hva jeg skal gjøre dette året, og hvordan det kommer til å bli. På fredag kommer Ingvild og Roar, så da blir Barrow teamet vårt komplett, og vi kan begynne å planlegge arbeidet. Visjonen er å starte en youth congregation her. Så det er et veldig spennende, men utfordrende arbeid vi får lov til å være med på! Det er veldig fint hvis du som leser har lyst til å sende opp en liten bønn om at Gud må være med oss, og lede oss i arbeidet. Takk :) Og ps. det har regnet hver dag siden vi kom hit.. so bring un umbrella if going to Barrow ;)